Hehe, basert på kommentar fra Geir Magne skjønner jeg at jeg må oppdatere bloggen, og fortelle om min utflukt til Hamar... (kan jo ikke la kommentaren "Gikk det rakt åt helvete?" stå ubesvart! ;)
So, here it goes... Jeg og Øyvind tok tog kl halv ti til Hamar, og var fremme ca kl 11. Vi var jo (så klart) ikke helt klare, så på Hamar stasjon ble vi stående ca en time, og fikse på sykler og sko. Nyinnkjøpte sykkelsko skulle nemlig testes ut, og det var ikke bare bare å få innstillingene riktig! (og hvor lurt det er å teste ut sykkelsko for første gang på langtur, det kan jo diskuteres, knærne mine protesterte i alle fall)
Anyway, ca kl 12 var vi i gang, og etter å ha sulla rundt på Hamar og lett etter "Mjøstråkket" ei stund, kom vi oss endelig inn på sykkelstien, og turen kunne begynne. Etter noen kilometer forsvant vi av hovedveien, og ut på landeveien... dvs grusvei - med MASSE humper! Ikke helt som vi hadde forventa, men som jeg har blitt fortalt i etterkant - "hallo, høres det ut som at ett TRÅKK går langs e6??"
Etter ca 3 mil var vi heldigvis tilbake på asfalten igjen, og vi kunne få opp tempo litt. (Er litt pysete på grus serru, spesielt når føttene er limt i pedalene og jeg virkelig ikke stoler på at låsen løser seg ut dersom jeg skulle finne på å tryne). I følge kartet var turen ca 12 mil lang, men det var jo selvfølgelig målt langs e6, vi sykla gamle-veier, grus-veier og feil-veier (veeldig lite motiverende å finne ut at man har igjen 4 mil i stedet for 1, fordi man svingte feil i ett kryss med ELENDIG merkede sykkelsti-skilter!!), noe som resulterte i en noe lengre tur.
Men men, etter nesten 8 timer på sykkel, ca 2 timer pause underveis og mer enn 155 kilometer i beina var vi på plass på Carl Berner seint seint søndag kveld. Med bivirkninger som verkende rygg, kranglete knær, og ei rumpe som får frysninger bare den ser ett sykkelsete, sitter jeg nå (to dager etter at turen er overstått) med ett lite spørsmål om det virkelig er verdt det (og i hele tatt mulig) å sykle "den store styrkeprøven" med bare en måneds sykkeltrening i beina....
Time will show!
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
5 kommentarer:
Lille Marte min...bøyer meg i støvet og tar av meg hatten i nesegrus beundring..jeg hadde ALDRI greid det samme..tror sykling går under samme kategori som jogging for meg; og for å understreke: 'Spring itj for bussa, spring itj for gutta, da spring æ iværtfaill itj for arti!!!!' Stolt av deg..lover å stå klar med sjokoladen..:) -Kirsti
Holey moley! 8 tim på sykkel! RSPECT!
Jeg får vel møte opp på startsstreken å heie deg igang jeg da Marte :) Dette er bra! :D
Så fint at så mange heier da.. jeg hadde satt ENDA MERE pris på litt sykkelselskap ;)
Selskap sier du? JEG kunne også tenkt meg selskap...men man kan ikke alltid få det man har lyst på..:p -Kirsti
Skicka en kommentar